Nå vil jeg fortelle deg noe som sikkert er fullstendig ukjent – og veldig merkelig: Men om jeg vedder høyre hånda mi på at dette er sant, vil du tro meg da? Vel, nå kan du vurdere selv!
Jesu hodeklede – Sudariet i Oviedo
Av Jostein Andreassen, Søgne
Denne artikkelen stod over 2 sider i avisen Norge i dag i slutten av mars 2015
Nå vil jeg fortelle deg noe som sikkert er fullstendig ukjent – og veldig merkelig: Men om jeg vedder høyre hånda mi på at dette er sant, vil du tro meg da? Vel, nå kan du vurdere selv!
Jesu hodeklede er omtalt i bibelen. Apostelen Johannes forteller hva han og Peter så, da de kom inn i den tomme graven: ”Tørkleet som Jesus hadde hatt rundt hodet, det lå sammenrullet på et sted for seg selv”, står det (Johs. 20). Da Jesus var død og Pilatus gav hans venner adgang til den døde kroppen, krevde jødisk lov at den korsfestedes hode skulle dekkes til og blodet derfra skulle samles opp og gravlegges sammen med ham (Ganzfried: “Code of Jewish Law”, 1927, CXCVII, 9). Dette kledet finnes fremdeles. Fredag 21. september 2012 så jeg det med mine egne øyne, sammen med den kjente teologen og forkynneren Oddvar Søvik (da som de første nordmenn?)
Spania
Kledet er oppbevart i Det hellige kammer (Camara Santa) i San Salvador-katedralen i Oviedo, lengst oppe i nordvest-Spania. Muslimene erobret nemlig hele landet for 1300 år siden, bortsett fra en tynn landstripe i nord. Oviedo ble da den kristne hovedstaden, byen er nå omtrent så stor som Bergen og ligger noen mil øst for Santiago de Compostela , pilegrimsbyen hvis navn betyr St. Jakob på stjernemarken og som de fleste kristne kjenner. Jesus og apostlene figurerer utenpå sølvkista som rommer det lille kledet. På lokket står på arabisk og latin: ”Det hellige Sudarium til vår Herre Jesus Kristus”. Kledet er 85 x 55 cm stort og står innfelt i en ramme. Nå vil sikkert alle som leser dette vil si: Det var da merkelig. Dette kledet har vi aldri hørt om. Er det ikke bare en av de mange suspekte tingene som Den katolske kirke har i sine gjemmer? Nei! Absolutt ikke!
Blodflekker
Sudariet i Oviedo har sitt navn etter den greske betegnelsen apostelen Johannes bruker i kapittel 20,7, to soudarion, som betyr tørklede, svetteduk. Her fins ingen avtrykk slik som Likkledet i Torino, det lå jo adskilt fra kroppen. Men blodflekkene på dette og på avtrykket av ansiktet på Torino-kledet har svært mye felles: Den amerikanske røntgen- og fotoeksperten Alan Whanger, som oppfant en spesiell sammenlikningsteknikk ved å legge to objekter over hverandre, finner 70 små likhetspunkter mellom blodflekkene på framsiden mellom de to kledene og 50 likhetspunkter på baksiden. (Se www.youtube.com/watch?v=ojxqK59TvTo)
For dette er et vitenskapelig faktum som ingen kan bortforklare: Overensstemmelsen mellom Sudariet i Oviedo og ansiktsdelen på Likkledet i Torino er i høyeste grad bemerkelsesverdig, til tross for at de to kledene ikke har vært i nærheten av hverandre på 2000 år. En omfattende forskning siden 1985, ledet av fremragende vitenskapsmenn i Centro Espanol de Sindonologia i Valencia, viser bl.a. følgende:
*Både mannen som har fått hodet sitt dekket av Sudariet og av Likkledet i Torino har hatt langt hår, skjegg og mustasje. Begge har håret bundet opp i en ”hestehale” på jødisk vis. Det er verd å merke seg at i oldtiden hadde både grekere og romere kort hår.
*Begge ble torturert før de døde, og begge har sår i nakkegropen forårsaket av skarpe objekter.
*Begge døde i oppreist stilling med armene utstrakt, men har vært i stand til å holde kroppen oppe med føttene. (Korsfestelse ble forbudt av keiser Konstantin år 315).
*Begge har pådratt seg skader som resulterte i stor utflod av lungeødemvæske fra munn og nese. Begge steder er blodet analysert kjemisk til 1 del blod, 6 deler væske. Merk at Johannes så det kom ut ”blod og vann” fra stikksåret i siden. Hos en korsfestet samler det seg opp vann i hjertepose og lunger, og alle biokjemikere vet at når blod får ”stå” en times tid, skiller det gulaktige serumet seg ut fra den øvrige blodmassen.
Cubit
Ifølge internasjonale eksperter på lintøy, er det ingenting i veien for at både Sudariet og Likkledet kan være 2000 år gamle.
*Begge har gamle jødiske målestørrelser, henholdsvis 8 x 2 cubit og 1,5 x 1 cubit. En cubit er ca. 55 cm.
*Begge kleders historie kan følges tilbake til Israel. Sudariet ble ved persernes erobring av Jerusalem år 614 forflyttet via Alexandria og Nord-Afrika til Sevilla, Toledo og så helt opp til Oviedo i Spania, alt etter som maurernes erobring gikk fram. Den britiske historikeren Mark Guscin har skrevet en stor og grundig utredning om Sudariets reise gjennom historien. Litteratur fins ellers på engelsk, tysk og spansk.
*Begge kleder har pollen av bl.a. ville planter fra Israel, noen av dem er meget særpregede for Jerusalem-trakten.
*Begge kleder har spor etter jødisk gravskikk (pulver av myrra og aloë).
*Begge kleder har blodflekker med den sjeldne blodtypen AB, som er vanligere i Israel (Ca. 3,2 % av jordens befolkning har denne typen, den er sjelden i Europa mens ca. 18% av dagens jøder i Midt-Østen har AB, jf. Wilson & Schwortz: ”The Turin Shroud”, 2000, s. 76).
*Mannens skjegg i Sudariet og mannens skjegg i Likkledet er helt identisk (”perfectly match”). Flere andre overensstemmelser kunne nevnes.
Stor gruppe forskere
Tviler du fremdeles? Så hør nå her: Fra 1989 av og de neste 12 årene ble det spennende Sudariet undersøkt av en stor gruppe forskere fra Israel, USA og Spania. Det var 46 personer i alt fra 15 vitenskapelige greiner, bl.a. 6 rettsmedisinere, 4 ingeniører, 5 fysikere, 7 kjemikere, 3 medisinere, osv. Konklusjonen deres ble at de to kledene var komplementære, de utfylte hverandre i måten de var brukt på. De representerte to forskjellige stadier i samme prosess: Begravelse av en torturert jøde som var død oppreist, hengende i armene. Og de bekreftet hverandre gjensidig vitenskapelig!
Og hør hva den verdensledende på blodkjemi sa, jøden Alan Adler, professor, som foretok over tusen tester av blodflekkene på Likkledet i Torino: ”Disse to kledene har dekket den samme sårede kroppen”. Nevnte Alan Whanger sier: ”De to kledene har dekket det samme ansiktet.”
Alle studier som har vært gjort på Sudariet fra 1985 og til dags dato, viser at det har dekket ansiktet på det samme korsfestede offeret som Likkledet i Torino!
Tjen Herren!
En regle fra pilegrimsfarten i Spania på 1200-tallet er slik: ”Quien va a Santiago y no al Salvador, Honra al siervo y deja al Señor”: ”Den som går til Santiago [Compostela] og ikke til Oviedo [katedralen her heter San Salvador som betyr Frelseren], ærer tjeneren [apostelen Jakob], men ikke Herren” [Jesus].
Jeg har stor respekt for de som i ærbødighet vandrer over den spanske høysletta (veien kalles Camino de Santiago) til Santiago de Compostela, til mulige levninger etter apostelen Jakob. Jeg vil på ingen måte ta opp noen debatt om emnet, men det er et faktum at ingen kan bevise at Jakob noensinne satte sine bein i Spania. Det er opptil 300 000 pilegrimer enkelte år, deriblant mange nordmenn. Fortsett med det! Måtte Gud velsigne pilegrimsferden! Men var det ikke mye bedre å oppsøke katedralen i Oviedo, der Sudariet, det tørkledet som ble lagt over hodet til vår korsfestede Frelser for å samle opp blod, blir vist fram av biskopen i Asturias hver eneste langfredag, hver 14. september og 21. september hvert år? Siste kapittel i boka mi ”Likkledet i Torino. Et tegn for vår tid” (Luther 2011), handler om dette hodekledet. Du kan dessuten lese mer i den boka som jeg skriver spesielt om Sudariet i Oviedo og som kommer om ett år. Om du vil lese om dette på engelsk, så kan du studere Janice Bennett: ”Sacred Blood, Sacred Image”, ei grundig og overbevisende bok som kom i 2005. På tysk har vi Michael Hesemann: ”Das Bluttuch Christi” (2010). Den spanske boka ”El Sudario de Oviedo” (2000) av J-M. R. Almenar inneholder en masse bilder og forteller i detalj om alle de forsøk og tester som 30 vitenskapsmenn- og kvinner utførte på hodekledet i løpet av 12 år.
Det skal her presiseres at Sudariet har ingenting med den såkalte ”Veronikas svetteduk” å gjøre, hvis historie er nokså legendarisk. Jeg avslutter med å si: Det var veldig, veldig gildt og rørende å se Jesu hodeklede fra gravhagen, Sudariet i Oviedo! Når jeg tenker på det, fylles jeg med glede og takknemlighet og drar svært gjerne der igjen!