200 000 så Jesu kjortel

April, 2016

200 000 så Jesu kjortel

En engelsk utgave av denne ligger også på den store nettsiden om Likkledet i Torino: www.shroud.com/latebreak.htm#tunic  (kopier denne linken evnt. til nettadresselinjen).

Av Jostein Andreassen

PARIS: I bydelen Argenteuil i Paris ruver katedralen Saint-Denys, oppkalt etter biskopen der som led martyrdøden i år 250. Her fins en kjortel som mange mener er den som de romerske soldatene kastet lodd om da Jesus hang på korset. Etter tradisjonen stilles kjortelen ut kun hvert 50. år (de som ender på -34 og -84).

Utstillingen i vår, en kort periode fra 25. mars til 10. april 2016, var altså et unntak fra regelen og ble et ledd i markeringen av at pave Frans hadde tillyst et ”Nådens år”.

Min venn Oddvar Søvik og undertegnede dro ned for å se. Det var en rørende og flott opplevelse. Nå vet alle at Paris har mye interessant å vise fram, kirker, bygninger og museer blant de ypperste i verden, men vi to var enige om at ”bare” det å se kjortelen i Argenteuil, var verd turen.

En vennlig mann

Arrangementet var godt. Utstillingen var blitt kunngjort både rundt om i hele landet og i Paris. Der var for anledningen laget en utmerket og allsidig nettside, www.saintetunique.com , men lite var tilgjengelig på andre språk enn fransk. Fra denne siden hadde vi besøkende også bestilt plass til et bestemt klokkeslett og dato. Oddvar og jeg fulgte også anbefalingen om å benytte tog ut fra sentrum, fra hovedstasjonen Saint Lazare til Argenteuil tok dette bare 10 minutter. Så gikk vi like lenge gjennom en velholdt bydel. Sammen med oss og like etter ankom ca. 300 andre pilegrimer, pent stilt opp i rekke, jeg tror alle var franske. Utenfor katedralen møtte vi et godt, men diskret vakthold, frivillige hjelpere var kledd i lett synlige drakter og vi traff også lederen for utstillingen, en vennlig mann, Abbé Guy-Emmanuel Cariot (Recteur). Han ble overrasket over at vi kom helt fra Norge for å se kjortelen – og enda mer da han hørte at vi ikke var katolske.

Inne i den store kirken vandret vi pilegrimer stille opp en sidegang mot alteret, hvor kjortelen var stilt ut på en vakker måte. De frivillige hjelperne viste oss hele tiden veien, og foran den utstilte klesdrakten stod vi i undrende ro og lot den store begivenheten og synet av Frelserens kjortel synke ned i oss. Om vi ville, kunne vi ta en ny runde, eller, som de fleste gjorde, sette oss foran i kirken til en andakt, ledet av en nonne fra kordøren. Alt dette var også vakkert og flott, og vi forlot kirken og utstillingen i takknemlighet, i stor glede over hva vi hadde fått oppleve. Å se Kjortelen i Argenteuil, Jesu kjortel, var en opplevelse vi sent vil glemme! Hjertelig takk til arrangøren. I ettertid hører vi at hele 200 000 pilegrimer besøkte utstillingen.

De fleste franske

Vårt inntrykk var som sagt at de aller fleste som kom, var franskmenn. Få utenom Frankrike vet nemlig om at denne kjortelen eksisterer. Vi hadde heller aldri hørt om noen nordmenn med kjennskap til den. Informasjonsmateriellet om kledet, kalt

Sainte Tunique du Christ, er også på fransk. Det samme gjelder faglitteratur om kjortelen, 7-8 populærvitenskapelige bøker. Mens vi stod i køen før vi kom inn i kirken, fikk vi utdelt en vakker brosjyre, Petit Guide: La Sainte Tunique d’Argenteuil. Basilique Saint-Denys (2016) [En liten guide. Den hellige kjortelen i Argenteuil. Basilika St. Denis]. Den var påkostet og kunne brettes ut til flere ark i A-5-størrelse. En ny bok kunne kjøpes i en kiosk: Francois Le Quéré: ”La Sainte Tunique D’Argenteuil. Le livre de l’ostension 2016” [Den hellige kjortelen i Argenteuil. Boken om utstillingen 2016]. Den var på 238 sider.

På utstillingens nettside fant vi i ettertid kopier av hele 46 avisartikler om begivenheten fra aviser rundt om i landet, mange av dem var forhåndsomtaler. Av disse og av programmet som tidligere var presentert, ser vi også at det har vært en mengde arrangementer rundt utstillingen, messer, prosesjoner m.m.

 

Bøker

Den boken om kjortelen vi hadde mest utbytte av på forhånd, var av de to fremragende franske vitenskapsmenn André Marion & Gérard Lucotte: Le Linceul de Turin et la Tunique d’Argenteuil. Le point sur l’enquete (2006, 330 sider) [Likkledet i Torino og Kjortelen i Argenteuil. Hovedpunkter i en undersøkelse]. Av samme Marion fins dessuten Jésus et la science. La vérité sur les reliques du Christ  (2000, med 85 sider om kjortelen [Jesus og vitenskapen. Sannheten om Kristi relikvier].

Mange vet at Oddvar Søvik og jeg var i Torino i 2010, der vi så Likkledet. Det var rørende! Under utstillingen fem år senere var vi så heldige å være guider for hele 350 nordmenn. Høsten 2012 besøkte vi byen Oviedo i Nord-Spania. Her så vi Sudariet, Jesu hodeklede fra graven, bli vist fram. Dette var også en uforglemmelig opplevelse. Tidligere har vi satt oss godt inn i den forskningen som er gjort om disse to kledene og holder foredrag om dem. Derfor var det svært interessant også å se Kjortelen i Argenteuil og lese om hvordan fakta fra denne og fra de to andre kledene som er knyttet til Jesus, utrolig nok passer godt sammen. De tre bekrefter hverandre gjensidig! Derfor oppfordrer vi alle til å sette seg inn i historien til disse tre kledene og på denne måten finne ut mer om hva som skjedde i påsken i Jerusalem ca. år 33. Vi to var der også Langfredag 2017, da sammen med 22 andre nordmenn. Det var gildt. 

Båret av samme mann

Forskningen på Kjortelen i Argenteuil viser at den har store flekker med blod av typen AB. Mannen som har hatt den på seg, har båret noe tungt over skuldrene. Kjortelen er vevd i ett stykke, slik som Bibelen forteller. Vevingsteknikken samsvarer med Midt-Østens på Jesu tid. Pollen som er funnet på kjortelen, er for en del samsvarende med pollen fra arter som fins på Likkledet og Sudariet. Til og med kan det bevises at kjortelen en gang har vært i Israel, idet der er pollen fra to trær som bare finnes der. Slik kan vi altså fortsette, og konklusjonen ligger nær:                 
Den mannen som har båret Kjortelen i Argenteuil, er den samme som senere lå i Likkledet og som fikk Sudariet rundt hodet for å samle opp blod. Forskningen nærmest tvinger oss til å tro at mannen var Jesus fra Nasaret.