Mynter over øynene

Denne artikkelen er hentet fra kapittel 6 i boka:
Likkledet i Torino – et tegn for vår tid,
Luther forlag 2011, av Jostein Andreassen.

Da de to amerikanske fysikerne John Jackson og Eric Jumper undersøkte det tredimensjonale bildet av mannen i Likkledet, fikk de en overraskelse: Det fantes noen små, knappeliknende gjenstander over øynene.

De skriver bl.a.: «Resultatet av denne prosessen [med en VP-8 Image Analysator] (…) avdekket objekter som hviler på øynene, objekter som liknet små skiver eller ‘knapper’. (…) I sum, (…) objektene er sirkulære, på omtrent samme størrelse, og flate.» De merket seg at objektet på høyre øye var mest tydelig.

Tykkelsen på objektene var ca. fem millimeter og diameteren var omtrent 14 millimeter. Da de nevnte dette fenomenet for en annen forsker av Likkledet, historikeren Ian Wilson, undersøkte han om det kunne finnes romerske mynter på denne størrelsen. De skriver: «Resultatet av hans [Ian Wilsons] studie var muligheten for at det var en romersk bronse-Lepton, utmyntet av Pontius Pilatus i år 29–31. (…) Det er virkelig merkelig, men størrelsen og figuren av en slik Lepton [på Likkledet] er perfekt.»

Det så ut til å være et «omvendt spørsmålstegn» på objektet på høyre øye som syntes å være i overensstemmelse med den iøynefallende figuren (en augurstav eller en spåmannsstav) på en Lepton. Den italienske numismatikeren (mynteksperten) Mario Moroni identifiserte også denne mynten tilsvarende.

En gravskikk?

Senere fant disse forskerne ut at det var oppdaget en hodeskalle med mynter over øynene på en jødisk gravplass ved Jeriko fra det første århundre e.Kr. Samme fenomen ble rapportert fra En Boqeq, ved Dødehavets sydvestlige hjørne. Her hadde en begravet mann sølvmynter over øynene. Det er også meldt om funn av en tilsvarende Pilatus-mynt som på Likkledet i en jødisk grav ved Jabel Mukaber, sør for Jerusalem.

I et gravkammer utenfor den gamle bymuren i Jerusalem (Abu Tor) fant bygningsarbeidere for ca. 20 år siden seks vakre og dekorerte «beinkister» (ossuarier) fra Jesu tid i urørt posisjon. En bronsemynt av Herodes Agrippa I (ca. år 42) ble funnet i skallen på en voksen kvinne i en av kistene.

Arkeologen Zvi Greenhut fra Israel Antiquities Authority drøfter de ovennevnte og flere løsfunn av mynter i jødiske graver og skriver: «Jeg tror vi nå må se på mynter som er funnet i forbindelse med jødiske graver fra den andre tempelperiode som en del av begravelsesseremonien, selv om de ikke alltid har blitt funnet i direkte relasjon til hodeskallene eller kroppene til de døde.»

Siden det på ossuariene var tre forskjellige innskrifter som refererte til Kaifas-familien, skriver R. Reich fra Israel Antiquities Authority at dette «etter all sannsynlighet» var den endelige gravplassen til «den ypperstepresten som førte rettssaken mot Jesus – eller i det minste et medlem av hans familie». Dersom dette er riktig, er det verd å merke seg at en slik fremtredende familie ganske sikkert ville følge begravelsesskikker etter ortodoks jødisk praksis og at det her faktisk ble funnet en hodeskalle med mynter over øynene.

Arkeologen William Meacham peker på et tilfelle fra 1 Mos 46 der øynene på en død blir lukket (Josef lukker øynene på sin far Jakob), og et slikt tilfelle blir også nevnt i det jødiske Misjna [tolking av Toraen] fra 1./2. århundre e.Kr. Han stiller spørsmålet om denne skikken kan ha hatt noe med dødsmåten å gjøre, eller om den vanligvis ble praktisert ved ulykker eller ved en «voldsom død».

Den danske legen Niels Svensson, medlem av Shroud Science Group, skriver i sin bok om Likkledet fra 2007 at mynter i enkelte tilfeller også ble benyttet for å holde øynene lukket inntil dødsstivheten meldte seg og at de siden forble på øynene.

Hvilke mynter?

Francis F. Filas, professor ved Loyola-Universitetet i Chicago, mente at han kunne identifisere de myntene Jackson og Jumper synes å ha oppdaget. Sammen med et team fra Universitetet noterte han at mynten hadde de greske majusklene (store bokstaver) «UCAI» stående i en svak bue fra kl. 9.30 til 11.30 (tallene på klokken ble naturlig nok brukt som utgangspunkt for beskrivelsen).

Også andre kjennetegn gjorde at teamet bekreftet Wilsons studie og konkluderte med at mynten over mannens høyre øye var en Lepton fra Pilatus’ tid. Han var som kjent landshøvding i Judea i årene 26 til 36, da han falt i unåde og ble tilbakekalt til Roma.

Da et bilde av en slik Pilatus-mynt med samme inskripsjon ble forstørret på en skjerm i samme grad som mynten over øyet, ble det fin overensstemmelse mellom bokstavene slik de framstod begge steder. De målte ca. 1,5 millimeter. Siden det under forsøket også ble et godt samsvar mellom de fire bokstavene UCAI, hevdet Filas at dette ikke kunne være en tilfeldighet eller en tilsynelatende likhet i veven eller stoffet – sjansen for at disse fire bokstavene skulle stå i en slik rekkefølge, er ytterst sjelden.

Et annet overbevisende faktum angående Pilatus-mynten over høyre øye, ligger i bokstavene UCAI. Denne bokstaveringen var fram til da helt ukjent for numismatikere. Bare UKAI var kjent. «C»-en er en feilbokstavering, dette er nemlig en gresk «S». Etter at dette ble oppdaget, ble tilsvarende mynter i samlingene rundt om sjekket opp, og det ble funnet at «minst fire slike Pilatus-mynter med den samme feilbokstaveringen eksisterer i dag, men ingen hadde merket seg dette før.»

Skepsis?

I sin store bok om Likkledet bruker også juristen Mark Antonacci mye plass til å dokumentere og diskutere begravelsesskikker sett i lys av myntfunn i jødiske graver, både når de har vært plassert rent fysisk i øynene på den gravlagte og når de har vært funnet som løsøre i graven dersom skallen har gått i stykker.

Antonacci drøfter også på ulike måter Filas’ nevnte myntfunn på Likkledet. Han avviser kontant den skepsis enkelte har kommet med, idet de har hevdet at mynten og bokstavene på den kun skyldes ujevnheter i veven på Kledet eller «korn» på filmene. Sjansen for at nettopp slike ujevnheter skulle forekomme i en posisjon rett over høyre øye på mannen i Kledet og virke både som en antikk mynt og som greske bokstaver, er «mikroskopisk», mener han.

Antonacci siterer også Filas på at «der fins en kombinasjon av størrelse, posisjon, form på vinklet kurve, relativt gjensidige proporsjoner, nøyaktighet i gjentakelse (…) Denne kombinasjonen fins i minst seks motiver: En lituus eller spåmannsstav, fire bokstaver – UCAI og en skadet kant på mynten.»

Filas skrev også:

«De avgjørende momentene peker alle i samme retning: At Likkledet er en forfalskning, er aldeles umulig. Ingen bedrager i middelalderen eller tidligere kunne ha vært i stand til å fabrikkere ørsmå avtrykk over begge øyne på Kledet som et fotografisk negativ, uten noen pigmenter [fargestoffer] og som reflekterte bokstaver med størrelse på 1/32-dels tomme sammen med en sjelden feilstavelse, inkludert en astrologstav og som ikke eksisterer praktisk talt noen steder i den numismatiske historie i en størrelse på ½ tomme. Og dette er gjort ut fra en romersk mynt som med sikkerhet er preget i Palestina i år 29. …»

Filas benevner også gjenstanden i det venstre øye på mannen som en annen romersk mynt, en Joulia-Lepton, som igjen drar oppmerksomheten mot Palestina og år 29 e.Kr., se nedenfor.

Whanger

Å gi en beskrivelse av Alan Whangers forskning på mynt-avtrykkene på Likkledet kan fort bli en meget omfattende affære.

Med sin egen Polarized Image Overlay Technique, nevnt tidligere, der han kan projisere store forstørrede bilder over hverandre og derved sammenlikne detaljer på millimeternivå, har den amerikanske psykiatriprofessoren og røntgenspesialisten kunnet studere de antatte øyemyntene meget omhyggelig. Han poengterer at han nitidig har undersøkt bilder av ansiktet tatt både av italieneren Enrie i 1931 og av STURP-fotografen Vernon Miller i 1978. «Vi sammenliknet bildene ‘tråd for tråd’», skriver han og fortsetter:

«(…) bokstavliknende figurer er klart påviselige fra ujevnhetene i veven. De gir nøyaktig ‘match’ med bokstavene på Pontius Pilatus-Leptonen til Filas, som har den feilstavede inskripsjonen UCAI istedenfor den vanlige UKAI. Vår teknikk gjorde oss i stand til å studere denne mynten mer fullstendig, og vi noterte 74 ‘points of congruence’ [kongruente, ørsmå samsvarende punkter] mellom Pilatus-Leptonen og avtrykket på høyre øye på Likkledet.»

I en artikkel og i sin egen bok om emnet er det gode bilder som viser denne overensstemmelsen. Han fant også hele 73 likhetspunkter mellom mynten på venstre øye og en Julia-Lepton. Han skriver: «Det bør nevnes at i en [amerikansk] rettssal er 14 kongruente punkter tilstrekkelig for å bestemme identiteten på fingeravtrykk.»

Etter undertegnedes mening er Whangers studium meget overbevisende og vanskelig å motsi. En kan selv se bokstavene «CAI» godt og tydelig på bildene hans, og det på «rette stedet på mynten» i forhold til ytterkanten. Dessuten ser en konturen av astrologstaven. At dette skulle bero på tilfeldigheter som «ujevnheter i veven» og «avhengig av øynene som ser», virker på meg som dårlige forsøk på bortforklaring.

Som Whanger påpeker, er det vanskelig å ta på alvor at en kunstner eller bedrager skulle ha benyttet en mynt som etter alle solemerker var totalt ukjent på hans tid. Og han har altså, i tilfelle, beviselig passet på å inkludere en så ytterst delikat detalj som en feilstavelse som det faktisk tok over 500 år å oppdage ved hjelp av avansert optisk-, fotografisk- eller datamaskinteknikk. At det fantes en mynt med denne feilstavelsen, ble altså ikke oppdaget av numismatisk vitenskap før i 1977.

Whanger beretter også om bruken av sin overleggsteknikk med «Filas-mynten». I samlingen sin hadde nemlig ovennevnte Francis Filas en mynt som var svært lik mynten på høyre øye på mannen i Likkledet, men denne hadde ikke identisk bokstavering oppe på den ene kanten. Men ifølge Whanger var den åpenbart støpt i samme myntpresse. Da han la et bilde av denne mynten i sin projektor og sammenliknet med mynten på øyet, fant han følgelig overveldende mange ørsmå likhetspunkter – 211 – og «bare» 84 som ikke passet. Siden det ikke var samme mynten, «ventet vi ikke at alle punkter skulle være fullstendig samsvarende», skriver han.

«Corona discharge»

Whanger forteller også i sin bok om og viser bilder av hvordan en mynt kan lage et slags etse-bilde på et lintøystykke. Den tyske fysikeren Oswald Scheuermann har klart å lage gode slike avtrykk ved å lade bronsemynter opp elektrisk. Det samme har den russiske ingeniøren Igor B. Bensen, og deres forsøk er bifalt av en så sentral forsker av Likkledet som Alan Adler, «en verdenskapasitet på Likkledets kjemiforskning».

Fontanille

Den kanadiske numismatikeren Jean-Phillippe Fontanille og arkeologen Sheldon Lee Gosline har også energisk grepet fatt i denne problematikken. De har gitt ut en egen bok om emnet: The Coins of Pontius Pilate (2001). Her bekreftes Filas’ og Whangers arbeid, og det trekkes de samme konklusjoner: Avtrykk av mynter på begge øyelokk, hvorav én er en Lepton med bokstavene TIBERIOU CAISAROS langs kanten og preget av Pilatus i år 29/30.

Fontanille og Gosline har foretatt såkalt «fototeknisk rensing» av «bakgrunnsstøy» på de aller nyeste bilder av ansiktet på Kledet. De ser både spåmannsstav og altså et visst antall bokstaver av keisernavnet preget i Kledet over begge øyne. De konkluderer med at i tidsrommet mellom år 29 og 70 e.Kr. (da Jerusalem falt og all pregning av disse myntene stoppet opp), er det lagt mynter i øynene på en begravet mann som er korsfestet på samme måte som Jesus.

Leksika

Ifølge større oppslagsverk om klassisk numismatikk veier en tilsvarende Lepton som regel fra 1,72 til 2,10 gram (bronse). Den har flere navn, på hebraisk heter den en Prutah.

På den ene siden har mynten en figur som likner toppen av en hyrdestav og med en tydelig «krøll». Det påpekes at dette egentlig er en astrologstav, for både Pilatus og Tiberius var ivrige tilhengere av spådommer. En «lituus» på latin betyr da faktisk også en «astrologstav» (augurstav), så mynten kalles faktisk også for en Lituus. Staven er omgitt av store greske bokstaver TIBERIOU KAISAROS – «tilhører keiser Tiberius» – (romersk keiser fra år 14–37 e.Kr.).

På den andre siden fins en laurbærkrans og bokstavene LIZ eller LIH, der «L» betyr «tilvirket år ..», I = 10 og Z og H er henholdsvis 7 og 8. LIZ betyr da det 17. år i keiser Tiberius’ regjeringstid, dvs. år 30 og LIH = år 31.

Venstre øye

Mange forskere har som nevnt også arbeidet med mynten over venstre øye på mannen i Likkledet. På denne står det ifølge bilder i numismatiske leksika «TIBERIOU KAISAROS LIs» på den ene siden, der «s»-en er en liten gresk sigma. LIs(igma) er tallet 16 [eg. 16. år av keiser Tiberius’ regjeringstid] og mynten altså fra (14+16. år) = år 29.

Den kalles for en Simpulum (fordi den har en figur av en drikkoffer- eller vinøse, en simpulum), men den kalles også ofte for en Joulion, fordi det på baksiden står «IOULIA KAISAROS» med store greske bokstaver. Her er det en karakteristisk figur som viser tre kornaks av bygg som er bundet sammen, de to ytterste henger ut til hver sin side. Myntene veier fra 1,98 til 2,30 gram. I salgskataloger kan en se slike mynter som er oppgitt å være 16,8–19,5 millimeter i diameter.

Godtatt av ortodokse jøder?

Det bør sterkt framheves at begge myntene som er benyttet, ikke har bilde av personer, men av stav, krans, kornaks og øse. Vi vet at jødene på Jesu tid hadde billedforbud, og dette ble praktisert strengt til sin ytterste konsekvens.

Hadde myntene hatt personbilder, ville det sterkt svekke mynt-argumentets troverdighet. Medlemmer av Det høye råd som Josef fra Arimatea og Nikodemus var utvilsomt ortodokse jøder, også på dette punkt. Da de begravde Jesus, ville de ikke ha kunnet befatte seg med mynter med personbilder. Men det har de altså, i tilfelle, sørget for å ikke gjøre.

Forfatteres vektlegging

Mange bøker om Likkledet i mitt bibliotek tar for seg fenomenet med mynter på øynene og framhever det som et viktig indisium på Kledets ekthet. Av flere gis emnet stor plass.

Konklusjon

Det er altså objektivt bevist at det noen ganger ble benyttet mynter over øynene ved jødiske gravleggelser i Palestina for ca. 2000 år siden.

Det anses som bevist – ved bruk av flere moderne teknikker – at det fins mynter i øynene på mannen i Likkledet i Torino.

Oppslagsverk viser at disse myntene er Leptoner preget av Pilatus i årene 29–31. Noen slike kom til også i år 32, men slike er ikke benyttet her. Amerikaneren Whanger har påvist hele 74 og 73 ørsmå likhetspunkter mellom en virkelig Lituus-Lepton, en virkelig Joulia-lepton og de avtrykkene som fins henholdsvis på høyre og venstre øye. I en rettssal ville dette, om det hadde vært et enslig fingeravtrykk som var eneste holdepunkt, være et tilstrekkelig fellende bevis (i Norge kreves det 12 likhetspunkter). Dette gjelder på et område (en fingertupp) som faktisk er noe større enn avtrykkene av myntene på Likkledet.

Likkledet daterer altså seg selv. Det ble brukt ved begravelsen av en korsfestet, tornekronet og spydstukket mann kort etter år 30.