Ny bok: Hemmeligheten på Jakobsveien – Sudariet i Oviedo

Historien om Jesu hodeklede

Bildet: Biskopen viser fram Hodekledet i kordøra i Katedralen i Oviedo

Jostein Andreassen har nå skrevet en ny bok.
Dette er om Jesu hodeklede, det tørkleet som Peter og Johannes så i den tomme graven. Dette befinner seg nå i byen Oviedo i Nord-Spania. Kledet har en utrolig historie, og det er sannsynligvis det enkeltobjekt i verden som nest etter Likkledet er best undersøkt vitenskapelig.
Men til Likkledet passer det som hånd i hanske. Hva jeg mente med det? Les boken, så skal du få se!

Slik begynner boken:

Forord
Enkelte år går opptil 300 000 pilegrimer over den spanske høysletta – på Caminoen – Jakobsveien – til Santiago de Compostela. Absolutt prisverdig!
Men den største severdigheten, den går de bare rett forbi.
Nær Jakobsveien skjuler det seg nemlig en stor og godt bevart hemmelighet! Nemlig Jesu hodeklede!                                
En pilegrimsregle fra 1200-tallet beskriver det slik: “Quien va a Santiago y no al Salvador, honra al siervo y déjà al Senor”. (Den som går til Santiago og ikke til Salvador, ærer tjeneren, men ikke Frelseren.)

”Salvador” er Katedralen i Oviedo, en by omtrent så stor som Bergen. Her skjuler altså denne hemmeligheten seg. Den var i sin tid forbundet ikke bare med Jesus fra Nasaret, men med konger og med selveste El Cid, Spanias nasjonalhelt. Frans av Assisi oppsøkte Oviedo og bad der på sin pilegrimsvei i året 1214.
Selv dro jeg dit for å se Hodekledet sammen med min venn, Oddvar Søvik: Det var en omtrent 800 år etterpå, en stor opplevelse.
Boken du holder i hånden, er historien om denne hemmeligheten på Jakobsveien, Sudariet i Oviedo, Jesu hodeklede. En godt skjult skatt, vel verd både å besøke og å grunne på!

Det bør presiseres at dette Sudariet ikke har noen ting å gjøre med den såkalte Veronicas svetteduk (Vatikanet), som beror på en legende. Heller ikke gjelder det Ansiktsduken i Manoppello, som jeg selv har sett i en fjellandsby i Italia og som går for å være et bilde av Jesus. Begge disse stammer trolig fra 1400-tallet.                               
Sudariet er derimot det tørkleet Peter og Johannes så i graven, det som ”Jesus hadde hatt rundt hodet og lå sammenrullet på et sted for seg selv” (Johannes-evangeliet 20,7).
Dette er første bok om Sudariet i Oviedo på norsk. Den kunne gjerne vært mye større. Jeg har valgt å bruke vitenskapskommisjonen av 1989 sin rapport, El Sudario de Oviedo (2000), som viktigste kilde.
Jeg tror du på mange måter kommer til å bli temmelig overrasket …

Søgne i februar 2017
Jostein Andreassen


Slik begynner boken:

1. kapittel

Oviedo, Spania, fredag 21. september 2012:

Tunge slag fra klokkene i tårnet. Døra i katedralen går opp, og alle reiser seg. Prosesjonen kommer inn, en mann i fargerik festdrakt, tydeligvis biskopen, fører an. Så følger prester i to lange rekker. De er flotte. Men jeg er mer opptatt av antallet: 31 stykker, du verden! Alle passerer høytidelig forbi og setter seg på begge sider av det gigantiske alteret.

Messen husker jeg lite av. For første gang i mitt liv hadde jeg gått til en kirke to timer før gudstjenesten skulle begynne. Det gjaldt om å få en god plass: Første benk på høyre side. Når en kommer helt fra Norge, så ... Jeg satset på å få tatt noen gode bilder. Da måtte ingen stenge utsikten. Om det bare var lov å fotografere? Jeg hadde ikke spurt. Men det var ikke noe mindre enn Jesu hodeklede vi skulle få se.

Etter en drøy times venting begynte folk å strømme inn i kirken. Alle slags mennesker, pyntet for anledningen, mange tydeligvis fra andre steder i landet. To menn fra østlige deler av Tyskland på rad tre, kunne jeg forstå. Senere ankom en god del fra tydeligvis det høyere sosiale lag og inntok reserverte plasser på motsatt side. Jeg skjønte det måtte være byen Oviedo og provinsen Asturias fremste. Kirkeledere, offentlige myndigheter, ordførere, politikere, jammen var de mange. Ikke lenge etterpå kom reisekameraten min, Oddvar Søvik, bort fra hotellet. Jeg hadde tilbudt meg å gå tidlig for å holde av plass. Vi hadde kommet til byen noe sent kvelden før, etter å ha kjørt i leid bil en lang tur fra Barcelona opp hit til nordkysten, over hele den spanske høysletta – La Meseta.
Ved slutten av messen skulle Hodekledet vises fram. Det som evangelisten Johannes forteller om. Det som Peter og han så i graven. Det som lå sammenrullet på et sted for seg selv. Det var dette vi var kommet for å se: El Santo Sudario de Nuestro Senor Jesucristo – det hellige hodekledet til vår Herre Jesus Kristus. Ellers lå dette trygt forvart i ei svært gammel sølvkiste i Camara Santa – Det hellige Kammer, skattkammeret tilknyttet kirken.

Like før åpningen med korsets tegn, ankommer enda noe finfolk, spesielt invitert. De skal ha vår benk. Vi hadde lite lyst til å vike plassen. Ingenting hadde signalisert at den var reservert. Men dette er Spania: En kirketjener peker på neste rad. Heldigvis skjønner folkene der dilemmaet. De trekker seg sammen, og vi glir inn, litt røde i toppen. Men det går over. Det er visst fin oversikt her også...

Klokkene ringer. Messen begynner. Den var noe langtrukken for en nordmann som bare skjønner stykkevis av liturgien. Mens vi venter på avslutningen og at biskopen skal gå fram i kordøra og vise fram Hodekledet, kan jo jeg fortelle litt videre:
For dette er noe som sikkert er fullstendig ukjent – og veldig merkelig. Du har sikkert vanskelig for å tro meg: Men, vel: Nå kan du vurdere selv!
Som nevnt i forordet, Jesu hodeklede er jo omtalt i Bibelen. Apostelen Johannes forteller hva han og Peter så da de kom inn i den tomme graven: Tørkleet som Jesus hadde hatt rundt hodet, det lå sammenrullet på et sted for seg selv, står det (Johannes-evangeliet, kapittel 20, vers 7).

Boken får ca. 120 sider, dvs. den blir noe større enn ”den lille” om Likkledet.